Jul og angst og fest og familie, og livet.

På fredag møtte jeg en stor frykt og gråt foran masse mennesker.

Og det stikker i hjertet når jeg legger på 

..og tok farvel med en av de viktigste menneskene i livet mitt.

For mormor har vært mer enn mormor, hun har vært en venn. 

Og så hadde vi fest i julefin leilighet med julefine venner

og MASSE mat og matlaging

Null alkohol, max moro +uteliv

Og jeg er fortsatt støl etter all dansingen

Og jeg er fortsatt mett, men beynner å bli litt fysen på mer godt.

Og jeg tror resten av livet mitt skal handle om å skjemmes bort.

Skjemme bort seg selv og de en er glad i.

Jeg føler meg litt som en forvirret julegrinch,

i smerte og sjeleangst.

Konstant "Det blir bedre".

Evig synkende mengde tro.

Men fortsatt godt humør!

Og mens Frank Sinatra befaler meg til å ha en fin jul

har jeg klart å skrape sammen juleantrekk,

penklær og pandadress, en liten haug neglelakk

og en fet julespilleliste. Som familien nekter å spille.

Julen neste år feires alene under senga.