Hvordan leve del 2

Siste time overstått, og iløpet av min tid på DPS Drammen har jeg lært mye!

Når jeg slentrer meg tilbake til Tønsbergs avdelinger skal jeg jobbe med angsten og motivasjon, samt de stadig tilbakevendende depresjonene. Jeg har for mye dårlig samvittighet, jeg tar dårlig og forhastede beslutninger og jeg er alt for streng mot meg selv, dekker følelser med humor og er stygg. Men vi ser lyst på fremtiden, jobb og studier er realistisk og jeg har tross alt klart å bestå videregående(også) med et tilbakestående støtteapparat i ryggen, uten nok hjelp og ikke i nærheten av tilstrekkelig kompetanse blant profesjonelle som skulle gjøre livet til et strevende ungdom lettere. Med Kiine sine ord; herfra kan det bare gå oppover!

Det du vil angre mest på er å angre, Å ha kastet bort verdifull tid og muligheter på "tenkt hvis", "kanskje at" og sånne ubrukeligheter. Noe så dumt, som å angre på dumme, slemme, stygge og digge ting. Baksnakka du noen hadde du en god grunn, der og da. Eller var du bare stygg? Tatoveringa var jævlig fet da, men det var vel du og i ditt eget hode der og da? Det er da inte noko å gråte over. So fucking what, liksom. Slutt å grin, digg og elsk deg for alt du er og voks, lær og bli diggere. Å grine gjør bare idag verre, vis anger(spander en kaffe), jobb med å bli bedre og så føler du og dine pårørende det idag, imorgen NU. Alle kan grine over igår, men kun barskinger går mot morgendagen med hodet hevet, untatt dumminger da, men de kan du skue på smilet.(Føler for å legge til at det ikke er rettet mot noen spesipikkete personer!)