Besettelser av ting, ideer, drømmer, hendelser og personer. Kun de to siste er dårlige, men det er jo på en måte det samme. Men nei, så når en besettes av vonde minner så skal en vende i seg selv, til seg selv. Hvem bedre er det å spørre om råd? Snu om situasjonen til at den liksom handler om en fremmed eller din beste venn, det er slik en burde behandle seg selv. Men det er vanskelig, en selv er slu, men en selv kan være sluere! En kan late som det ikke er en selv en vil ha råd til, og en selv skjønner det ikke før rådet er mottat!
Og hvis det var en film, så er det jo en gylden regel å gjøre det motsatte av hva som ville skjedd i filmen. Men noen ganger er det fint å være mainstream, følge strømmen og "det rette". Det moren din råder deg til. Ikke bare plukke opp lukten av fare, smerte og dristighet, og så stupe i det uten teknikk eller hjernekapasitet. Kun håpet om smerten når du treffer bakken i en kjip vinkel. Smerte er faktisk en følelse som skal i deg refleksen å stoppe/komme deg unna årsaken. Tenk på den dere skapS&Mere! Noen ganger er det lov å spandere på seg en eventyrslutt(evt. eventyrslut om det er det en liker). Fordi du fortjener det!
Jeg har hatt lyst til å skrive, lese, reise
oppleve, filme og ta bilder av,
dyrke, bygge og gro.
Og så brenner en alle bruer,
skriver noen triste dikt som
kun fremkalles ved depresjoner
som enklere fremkalles(som det meste)
ved store eller middels mengder alkohol,
kontinuelig over lenger tid .
Og det gir jo en slags glede det og,
men det kommer en tid hvor en rett og slett
må ta seg sammen og late som
en bryr seg om hva som er bra for en.
Og så, etter fuktige netter, av alkohol, tårer og kroppslige væsker,
så begynner selvrespekt og selvinnsikt så svakt å gro.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
LOL