Skam

Det mest foruroligende, så psykiaterne hans, var hovedsaklig hans mangel av selvinnsikt og motivasjon til forandring. Han kunne ikke si noe annet enn at dette var jo, hovedsaklig, en stor del av problemet med krig, fattigdom og alt dårlig i verden. Psykiaterne prøvde å forklare Karl, at krig, fattigdom og alt dårlig i verden ikke kunne sammenlignes med  kanibalisme. Og av små barn da, sperret inne, foret opp og benyttet på den mest miljøvennlige måte, ikke et gram av deres dyrebare vesen ble lagt igjen for å råtne, bortsett fra avfall som passet som gjødsel, selvfølgelig. Dette var, selvfølgelig, hans ess. Men Karl stod ved sitt, han skulle ikke forandre sin væremåte før resten av verden gjorde det samme. Det var ikke stort annen å gjøre enn å sperre han inne på livstid.