Jeg har aldri følt at valentinsdagen er en spesielt deprimerende dag,
kanskje fordi jeg alltid har hatt kjærlighetssorg eller kjæreste.
Eller, som oftest, både og. Trenger ikke en spesiell dag til å være deprimert.
Melankoli er en herlig følelse en skal nyte,
kanskje misbruke litt og.
Helst.
Og pff, i år har jeg en trivelig kar å være glad i,
på avstand. Men jeg later som han er dårlig i magen og låser seg inne på do
til det går over. Kan jo ta noen uker det.
I mellomtiden finner jeg fine bilder og ordtak
om avstandsforhold og kjærlighet.
Og har et liv da, det er jo fint å gjøre det litt og.
Hvis vi skal tilbringe hele livet samme,
burde vi vel sette pris på tid fra hverandre.
Og å føle savn er jo et privilegium!
Og selv om det er ekkelt og vondt,
er mensen også veldig heldig
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
LOL